Det begynte med en bok jeg ikke kunne lese.

Hei, jeg heter Dott. Før jeg er utvikler, er jeg leser.

For nesten hvert problem jeg har møtt i livet, lå svaret allerede i en bok. Så jeg leser mye, hundre timer i året, av og til to hundre.

Og det samme skjedde igjen og igjen. Jeg forelsket meg i en bok som aldri hadde blitt oversatt til morsmålet mitt, kinesisk. Så jeg gjorde det hver leser gjør: jeg ventet. Med noen måneders mellomrom lette jeg etter en oversettelse og kom tomhendt tilbake. De fleste bøker blir aldri oversatt i det hele tatt, og de heldige få bruker år på å komme.

Så jeg tok den vanskelige veien ut, selv om "lucky" er nærmere sannheten. Jeg leste allerede engelsk godt nok til å klare meg. Men godt nok har en pris: jeg har aldri lest så raskt på engelsk som på mitt eget språk. En bok som tar meg en uke på kinesisk, kan ta mye lengre tid på engelsk. Døren åpnet seg, men prisen for å komme inn var absurd. Og jeg var en av de heldige, men ingen burde måtte lære seg et helt språk bare for å lese en bok de er glad i, aller minst nå, når KI har gjort oversettelse til, i praksis, et løst problem.

Jeg mener ikke at språket en bok ble skrevet på skal avgjøre hvem som får lese den.

Så jeg bygde BookTranslator. Du gir det en bok på et språk du ikke kan lese, og det gir deg hele boken tilbake på et språk du kan.

Teknologien var der allerede; noen måtte bare bygge det. Jeg bygde det for meg selv, men jeg var ikke den eneste som ventet.